Elin Eriksen_atelier_Xenia_villafranca.jpg

Potograf Xenia Villafranca

Om Elin

Jeg er profesjonell kunstner, portrettmaler, illustratør og grafisk designer som bor på Nesodden, rett ved Oslo. Jeg har fem års utdanning i kunstfag fra Norge, England og Japan.

Jeg har jobbet med portretter i ca 20 år, 10 av de med portrettoppdrag.

Jeg har stilt ut i Japan, Brasil, Norge og England i studietiden og fortsatt å male ved siden av design jobb i London de 12 årene jeg bodde der. Jeg hadde utstillinger, men det er først nå etter å ha flyttet tilbake til Norge for ca fem år siden at jeg har begynt å fokusere helt på kunst. Jeg jobber mest figurativt innen maleri, med tematikk som identitet, tilstedeværelse og menneskets forhold til naturen.

Jeg jobber og paralellt med eksperimentell musikk. Sammen med min partner har vi kuratert musikk og kunstfestivalen Oddnose på Nesodden i fire år på rad. Vi samarbeider og tett med design, kunst og musikk bla i duoen invisible bees, vi har spilt konserter i London siden 2008,
på steder som ICA og Cafe OTO.

 


BIOGRAFI

Biografi – Elin Eriksen


Da jeg var i slutten av tenårene, hadde jeg en sterk motivasjon til å tegne, male, skape, jeg satt oppe om kveldene og malte istedenfor å gjøre lekser eller sove. Jeg fikk en solid opplæring fra en dyktig kunstlærer (Tollef Thorsnes) på kveldsskole to kvelder i uka, mens jeg gikk på kunstlinjen på Tønsberg gymnas. Vi fikk grundig innføring i anatomi, fargelære, komposisjon og jeg malte mange store aktmalerier. Vi var inspirert av Munch og av Matisseelevenes komposisjoner og måte å se og fange opp form og lys på. Alt dette satte dype spor i meg. Mitt selvportrett som skjelett med latterkrampe fra den tiden ble valgt ut i Ungdommens kulturmønstring i 1993 og ble stilt ut i Trondheim. Det har alltid vært tilfredsstillende for meg å male figurativt. Se og tolke noe konkret og oversette det til et visuelt uttrykk opplever jeg har uendelige muligheter og er veldig spennende. Samtidig liker jeg også abstrakt kunst og kan ha abstrakte elementer i bildene mine.

Da jeg søkte på fargelinjen på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1994 var jeg en av de ca. 15 av 500 søkere som ble valgt ut til opptaksprøven. Jeg hadde akkurat blitt ferdig med gymnaset, og ikke tatt noen grunnskole i kunst enda så jeg var den yngste der. Jeg kom ikke inn, men følte likevel at det var en anerkjennelse fra kunstverdenen. I stedet kom jeg inn på Strykejernet kunstskole, og det var et perfekt miljø for meg å lære i da. Mange samtidskunstnere i Oslo på den tiden, i 1994, kom innom skolen og hadde forskjellige kurs på dagtid, jeg syklet hjem, spiste middag, syklet tilbake på skolen og malte til sent på kveld hver dag. Det var en flott periode, og jeg fikk jobbet og jobbet med mitt uttrykk. Læreren Thorleif Gjedebo påpekte etter å ha sett alle de forskjellige uttrykkene jeg jobbet med at lys var en rød tråd. Det var det. På den tiden lagde jeg blant annet en bildeserie som var en studie i lys som het “Kant”. Jeg malte mange malerier av ulike kanter i fjell og i by, vinduer, lister i hus. Tittelen var et humoristisk hint til filosofi.

Mot slutten av tiden på Strykejernet jobbet jeg masse med portretter. Jeg fikk mine venner til å sitte for meg i min badeserie der jeg malte bilder i lyse fargetoner; Jeg ville fange en følelse av renselse og av mitt eget komplekse forhold til vann som både beroligende og skremmende. Jeg liker fortsatt uttrykket i de bildene. Malestilen min var løs, ledig og ble etterhvert mer og mer presis. 

Etter å ha tatt avsluttende eksamener på Strykejernet fikk jeg studieplass på Staffordshire University i Stoke i England; Jeg visste at jeg bare måtte fortsette å lage kunst så jeg tok imot plassen. Universitetet hadde en viss status i England på den tiden som et sted forbundet med en ny bølge engelske malere. De var inspirert av kunstnere som Cindy Sherman, Damian Hurst og andre ekspressive malere. Universitetet var i en omstillingsfase fra den tradisjonelt oppdelte kunstutdannelsen der man enten var skulptør eller maler, til nåtidens mer åpne syn på hva kunst er og kan være. Det var et spennende møte med en større verden. Kunstnere som Marlene Dumas, Elisabeth Peyton og Francesca Woodman inspirerte meg, og jeg lot meg føre i retning av fotografi. Jeg hadde eksperimentert med foto siden ungdomskolen, der jeg fremkalte bilder på badet hjemme, så det føltes naturlig å utforske det uttrykket videre. Jeg lagde en bildeserie som var inspirert av Wittgensteins tanker rundt språk: det var en stor serie med silketrykk og andre teknikker av ei jente som sitter i et badekar med et tenkende uttrykk. Jeg var interessert i å utforske hvordan de ulike uttrykkene som tegning, trykk, foto, maling, kommuniserte noe ulikt selv om bildet var det samme. 

I 1998 fikk jeg reisestipend for å bo og studere ved Toyo Bijutsu Gakko, en kunstskole i Tokyo som hadde utvekslingsprogram med Staffordshire University. Jeg fikk ta mitt andre år der. Jeg var den eneste europeiske studenten der, bodde alene i en lærerhybel midt i Shinjuku i skolebygget. Klokken 18.00 var det helt tomt der og jeg satt på hybelen og studerte japansk og tegnet med blekk på tynt japansk papir. Jeg prøvde å få taket på de åpne, asymmetriske komposisjonene som finnes i mye tradisjonell japansk og kinesisk kunst, og de konsise, presise strøkene. Ensomhetsfølelsen var intens og overveldende, og jeg synes at jeg har fanget den stemningen i en serie jeg laget der, der jeg malte 12 bilder av ulike utsnitt av bademotiver, meg selv badende fra ulike vinkler. Bildene var laget med hvit maling på preparert Kumo hada Washi, et spesielt fint teksturert papir som brukes i den tradisjonelle Nihonga-malingen. Det gir en helt spesiell tekstur, glans, og med den hvite malingen i minimal kontrast ble det et skjørt og sensitivt uttrykk. Jeg stilte ut disse i to gallerier i Tokyo, og det var en fin avslutning på en verdifull tid. 

I en foto-bildeserie utforsket jeg i 1998–1999 min personlige historie og situasjon, hvor jeg i fotografi projiserte lysbilder fra Japan og Norge på de typisk engelske interiørene jeg var i. Jeg jobbet med bilder av et fyr som ligger på en fangeøy i Oslofjorden. Det ble et bilde på min fragmenterte tilhørighet, samtidig som jeg så tilbake på min barndom, for min far jobbet på det fyret frem til jeg var fire år. Bildeserien viser fyrtårnet, fotokopiert og limt på listen, mellom et rødt glorete gulvteppe og blå og hvit blomstrende tapet. Bølger på vannet oppå den samme blomstrende tapeten, i mørke cinematisk fargetoner. 


I år 2000 tok jeg de avsluttende eksamenene ved Staffordshire University og flyttet til London. Jeg visste at jeg ville jobbe med noe visuelt og lære et håndverk så jeg jobbet meg opp som Grafisk designer i magasiner og fikk etter hvert fast stilling som designer av et nasjonalt magasin med ansvar for grafisk design av alle sidene, ferdigstilling og fargekorrektur av alle bildene. Som nestleder hadde jeg ansvar for å kvalitetsikre og sende alle sidene til trykkeriet.



I tiden da jeg jobbet meg opp som designer lot jeg meg inspirere av kvaliteten på mange av bildene som ble laget i England på den tiden og som ble stilt ut på The National Portrait Gallery og sommerutstillingen på The Royal Gallery. Jeg fulgte med på mye av kunsten som ble stilt ut og sugde til meg alt det visuelle. Og begynte å male igjen etter et kortere opphold. Jeg tok portrettoppdrag malte mange barneportretter, bryllupsportretter ved siden av Norsk natur, jeg savnet naturen i storbyen.

På den tiden studerte jeg dessuten mye tanker fra ulike religiøse, filosofiske og esoteriske skoler. Jeg lot meg inspirere av zenbuddhisme, sufisme, amerikanske urinnvånere, Wittgenstein, Arne Næss og flere. Jeg holder fortsatt på å lese og studere innen ulike felt. Jeg ser på livet som en reise med konstant ny læring. Jeg flyttet tilbake til Norge etter en lengre dannelsesreise og er veldig glad for igjen å ha nær kontakt med naturen. Jeg jobber i mitt atelier som er en liten hytte i skogkanten, der finner jeg ro og inspirasjon til å utvikle min kunst videre.


CV

Utdanning

BA Hons Fine Art, Staffordshire University, Stoke-On-Trent, England. 1996 - 1999
Foundation Fine Art, Strykejernet tegne og maleskole, Oslo, Norway 1996 - 1999
Evening courses in art, Folkeuniveristetet, Tønsberg, Norway 1992-1994

Utstillinger

Gruppe
Juni 2017 "Oddnose" Hellviktangen, Nesodden, Norge
Januar 2015 "Letting Go" Invisible Bees, Hellviktangen, Nesodden, Norge
Januar 2013 Group exhibition, Bank, London
Juni 2009 Louche, Bacon Street Project, Brick Lane, London
November 2008 Louche, Bacon Street Project, Brick Lane, London
August 2000 Galleri Månefisken, Oslo, Norge
August 1999 In Between, GUN Gallery, Oslo, Norge
Januar 1997 Four contempoerary artists, Galleri V17, Oslo Norge
Mai 1997 The Garden, The foundry, Hanley, England
Mai 1994 Trondheim kunstforening, Trondheim, Norge

Solo
Mai 2017 "Birds" Nesoddparken, Nesodden, Norge
Februar 2014 "Portraits" Nesoddparken, Nesodden, Norge
Januar 2007 You are a flying bird with no mind to twitter, Wild Cherry Gallery, London
Mai 1998 Bath Tommy Gallery, Tokyo Japan
April 1998 Bath Galerie Le Deco, Tokyo, Japan
Juli 1997 Café Cabanas, Floria Napolis, Brazil June 1997 Jardim Electrico, Porto Allegre, Brazil
August 1996 Kulturkafeen, Horten, Norge
Juli 1996 Galleri Prestegata, Tønsberg, Norge

Medlemskap

Nesodden Kunsforening
Grafill

Stipender og studiereiser

Sept 2012 - April 2013      Reiser i Europa, California og Marokko
Desember 1999                Johan Jørgen Brochs Legat, økonomisk støtte for utenlandstudenter
December 1998                Harda Hettes Fond, økonomisk støtte for utenlandstudenter
Nov 1997 - Mai 1998        Toyo Bijutsu Gakko, stipend for å bo og studere på kunstkole spesialisert i tradisjonell kunst fra østen. Shinjuku, Tokyo, Japan.
November 1997                Haraldsens Almenytting Fond, støtte for å reise og organisere en utstilling der inntektene gikk til et lokalt barnehjem. Porto Allegre, Brazil.
Aug - November 1995      Can Serrat skulptur og trykkeriavdelingen  ved Strykejernt kunstskole. Barcelona, Spania.

Utvalg av konserter - Invisible bees

Juni 2016                          Deichmanske bibliotek, Oslo
September 2014              Med sunfoot, Mir, Oslo
Juli 2014                           Oddnose festival – Hellviktangen, Nesodden
Mai 2013                           Kvae jam – med Soft as snow, Europ Europ, Mari Morell, Mir, Oslo
Januar 2013                     Punk night – Jackie-o-motherfucker, Casa Sanchez, San Fransico
Desember 2012               Infinity pieces - Disjecta, Portland, Oregon
Januar 2011                      LST Live soundtracks – Trangallan, Hackney, London
Mars 2009                       With Zomes og Joanna Roberts, miles of smiles. Café Oto, London
Juni 2008                         A sonic experiment - Sunburned hand of the man, U-sound, Joanne Robertson w. guests. ICA, London

Invisible Bees har bl.a. samarbeidet med Jackie-O Motherfucker grunlegger Tom Greenwood og multi instrumentalist punk componist Robert Horton fra vestkysten av California. Hør musikker her https://soundcloud.com/invisible-bees

Jeg har åtte års arbeidserfaring som grafisk designer i forlagsbransjen i London, hovedsaklig livsstils- og interiørmagasiner. Jeg tar også frilansoppdrag som grafisk designer. Her er en lenke til min andre nettside som dekker grafisk design og illustrasjon: www.elineriksen.net