Elin Eriksen_atelier_Xenia_villafranca.jpg

Potograf Xenia Villafranca

Om Elin

Jeg er profesjonell kunstner, portrettmaler, illustratør og grafisk designer som bor på Nesodden, rett ved Oslo. Jeg har fem års utdanning i kunstfag fra Norge, England og Japan.

Jeg har tatt portrettoppdrag i over ti år og jobbet frilans med illustrasjonsoppdrag i åtte år.

Jeg har stilt ut i Japan, Brasil, Norge og England i studietiden og fortsatt å male ved siden av design jobb i London de 12 årene jeg bodde der. Jeg hadde utstillinger, men det er først nå etter å ha flyttet tilbake til Norge for ca fem år siden at jeg har begynt å jobbe med kunst igjen på fulltidsbasis. Jeg jobber mest figurativt innen maleri, med tematikk som identitet, tilstedeværelse og menneskets forhold til naturen.

Jeg jobber og paralellt med eksperimentell musikk. Sammen med min partner har vi kuratert musikk og kunstfestivalen Oddnose på Nesodden i fire år på rad. Vi samarbeider og tett med design, kunst og musikk bla i duoen invisible bees, vi har spilt konserter i London siden 2008, på steder som ICA og Cafe OTO.

 


BIOGRAFI

Da jeg var i slutten av tenårene hadde jeg en sterk motivasjon til å tegne, male, skape, jeg satt oppe om kveldene og malte istedenfor å gjøre lekser eller sove. Jeg fikk en solid opplæring fra en dyktig kunstlærer (Tollef Thorsnes) på kveldsskole to kvelder i uka, mens jeg gikk på gymnaset i Tønsberg. Vi fikk grundig innføring i anatomi, fargelære, komposisjon og jeg malte mange store aktmalerier. Vi var inspirert av Munch og av Matisseelevenes komposisjoner og måte å se og fange opp form og lys på. Alt dette satte dype spor i meg. Mitt selvportrett som skjelett med latterkrampe fra den tiden ble valgt ut i ungdommens kulturmønstring det året jeg søkte og ble stilt ut i Trondheim. Da jeg søkte på fargelinjen på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1994 var jeg en av de ca. 15 av 500 søkere som ble valgt ut til opptaksprøven. Jeg hadde akkurat blitt ferdig med gymnaset, og ikke tatt noen grunnskole i kunst enda så jeg var den yngste der. Jeg var litt ung for det da, kom ikke inn, men følte likevel at det var en anerkjennelse fra en kunstverden som jeg ønsket å være med i.

Jeg kom inn på Strykejernet kunstskole og det var et perfekt miljø for meg å lære i da. Mange samtidskunstnere i Oslo på den tiden, i 1994, kom innom skolen og hadde forskjellige kurs på dagtid, jeg syklet hjem, spiste middag, syklet tilbake på skolen og malte til sent på kveld hver dag. Det var en flott periode, og jeg fikk jobbet og jobbet med mitt uttrykk. Læreren Thorleif Gjedebo påpekte etter å ha sett alle de forskjellige uttrykkene jeg jobbet med at lys var en rød tråd. Det var det. Mot slutten jobbet jeg masse med portretter. Jeg fikk mine venner til å sitte for meg i min badeserie der jeg malte bilder i lyse fargetoner; Jeg ville fange en følelse av renselse og av mitt eget komplekse forhold til vann som både beroligende og skremmende. Jeg liker fortsatt uttrykket i de bildene. Malestilen min var løs, ledig og ble etterhvert mer og mer presis.

En som har fulgt mitt kunstnerskap og kjøpt bilder av meg gjennom hele min karriere og som kjenner meg sagt at det er noe, et uttrykk i mine selvportretter som er en strenghet en selvsikkerhet som hun bare ser der i bildene og ellers sjelden i mitt virkelige ansikt. Jeg fanger noe som er litt gjemt, det opplever jeg selv også. Hun har og kjøpt noen bilder fra min siste utstilling i 2017 og hun ser det samme uttrykket. selv om det er gått så mange år, og stilen min har forandret seg. Jeg beviste noe viktig for meg selv den tiden. Jeg hadde en utstilling en sommer, der jeg solgte bilder for det samme beløpet jeg hadde jobbet en hel sommer for året før i en jobb jeg ikke trivdes så godt i. Jeg lærte at jeg kan klare meg som kunstner. Det har vært med meg hele livet. [Harald: hvis du leser avsnittet over og så går til det rett under her så tror jeg du ser at helheten i teksten flyter best om dette avsnittet utgår. Selv om innholdet er fint, er det ikke sikkert det passer inn.] Jeg fikk studieplass på en kunstskole i England, jeg visste at jeg bare måtte fortsette å lage kunst så jeg tok imot plassen. Universitetet hadde en viss status i England på den tiden som et sted forbundet med en ny bølge engelske malere. De var inspirert av kunstnere som Cindy Sherman, Damian Hurst og andre ekspressive malere. Universitetet var i en omstillingsfase fra den tradisjonelt oppdelte kunstutdannelsen der man enten var skulptør eller maler, til nåtidens mer åpne syn på hva kunst er og kan være. Det var mye fokus på konseptuell kunst. En student laget seg for eksempel en falsk identitet og opererte under den og dette prosjektet ble trukket fram

som et av de beste dette året. Andre studenter på mitt trinn hadde billig hvitt oppskåret brød stablet i forskjellige stadier av forråtnelse, det skulle symbolisere livets gang, en annen puttet en tampong i formalin og det var utrykk for hennes problemer med å få barn. Dette var et veldig annerledes miljø enn jeg kom fra. Jeg syntes det hele var substansløst og noe tull og fortsatte i min egen retning. Kunstnere som Marlene Dumas, Elisabth Peyton og Francesca Woodman inspirerte meg, og jeg lot meg føre i retning av fotografi. Jeg hadde eksperimentert med foto siden ungdomskolen, der jeg fremkalte bilder på badet hjemme, så det føltes naturlig å utforske det uttrykket videre.

Jeg fikk reisestipend til å bo og studere ved Toyo Bijutsu Gakko, en kunstskole i Tokyo som hadde utvekslingsprogram med Staffordshire University. Jeg fikk ta mitt andre år der. Jeg var den eneste europeiske studenten der, bodde alene i en lærerhybel midt i Shinjuku i skolebygget. Klokken 18.00 var det helt tomt der og jeg satt på hybelen og studerte japansk og tegnet med blekk på tynt japansk papir, jeg prøve å få taket på de åpne asymmetriske komposisjonene som finnes i mye tradisjonell japansk og kinesisk kunst, og de konsise, presise strøkene. Ensomhetsfølelsen var intens og overveldende, og jeg synes at jeg har fanget den stemningen i en serie jeg laget der, der jeg malte 12 bilder av ulike utsnitt av bademotiver, meg selv badende fra ulike vinkler. Bildene var laget med hvit maling på preparert Kumo hada Washi, et spesielt fint teksturert papir som brukes i den tradisjonelle Nihonga malingen. Det gir en helt spesiell tekstur, glans og med den hvite malingen i minimal kontrast ble det et skjørt og sensitivt uttrykk. Jeg stilte ut disse i to gallerier i Tokyo og det var en fin avslutning på en verdifull tid. Jeg fikk et reisestipend og stilte ut en serie med bilder i Porto Allegre i Brasil i 1997, inntektene gikk til et lokalt barnehjem. [Harald: ta ut, tror jeg. Legg det inn i cv i stedet] Mot slutten av det tredje året mistet jeg fokus på hva som var min vei, en av lærerene har mange år senere sagt at jeg var den mest talentfulle av alle hans elver, men jeg opplevde selv at min relasjon til kunstverdenen og min plass i den var på vei til å bli fragmentert, jeg var ingen konseptuell kunstner og tenkte at er man det, skal man jo virkelig ha noe verdifult å formidle og jeg følte at jeg ikke visste hva det var jeg skulle si og jeg nektet å late som. Da jeg flyttet til London og fikk jobb i en kaffebar for å klare den høye husleien og annenhver person jeg møtte svarte at “det er jeg og” da jeg introdusert meg som kunstner, var det starten på en litt lengre kamp for å finne min plass igjen. Jeg håpet å finne noe konkret av verdi å formidle i kontrast til de andre kunststudentene som presenterte dype konsepter uten noe bygge det opp med noe.

Jeg fikk jobb i et vitenskapelig fotobibliotek; Science Photo Library. Der møtte jeg en annen ende av skalaen fra uklar konseptuell kunst, som jeg opplevde som et faktaorientert og snevesynt miljø. Jeg visste at jeg ville jobbe med noe visuelt og lære et håndtverk så jeg jobbet meg opp som Grafisk designer i magasiner.

Det var en fire års periode jeg ikke produserte kunst, det var en tøff tid, for jeg er en person som trenger å uttrykke meg kreativt for å ha det bra. Musikk har alltid vært en sterk inspirasjon og jeg hørte daglig på plater og øret mitt ble fininnstilt til å være tilstede og fange opp mange lag i musikken. Jeg så mye bra live musikk den tiden og begynte å spille trekkspill. Det og håndarbeide var inngangsbilletten tilbake til et kreativt utrykk. Etter det gikk det oppover og jeg lot meg inspirere av kvaliteten på mange av bildene som ble laget i England på den tiden. På The National Portrait Gallery, sommerutstillingen på The Royal Gallery. Jeg fulgte med på mye av kunsten som stiltes ut og sugde til meg alt det visuelle.

I håp om å finne svar på hva som ligger bak livet vårt, hva er det meningen og hva er der som er verdt å uttrykke leste jeg mange bøker fra ulike religiøse, filosofiske og esoteriske skoler. Jeg lot meg inspirere av zenbuddhisme, sufisme, amerikanske urinnvånere, Wittgenstein, Arne Næss og flere. Jeg holder fortsatt på å lese og studere innen ulike felt, ca. 20 år etter kan jeg si at jeg vet hva jeg vil uttrykke. Det har vært en lang prosess. Jeg fikk virkelig tilbake selvtilliten min i London, for jeg visste at bare jeg gjør akkurat det jeg gjør og kan og bare jeg kan få det til å skje. Det er mange flinke folk, og det er jeg og. Det er bare å stå på så får verden se hva jeg har å gi.


CV

Utdanning

BA Hons Fine Art, Staffordshire University, Stoke-On-Trent, England. 1996 - 1999
Foundation Fine Art, Strykejernet tegne og maleskole, Oslo, Norway 1996 - 1999
Evening courses in art, Folkeuniveristetet, Tønsberg, Norway 1992-1994

Utstillinger

Gruppe
Juni 2017 "Oddnose" Hellviktangen, Nesodden, Norge
Januar 2015 "Letting Go" Invisible Bees, Hellviktangen, Nesodden, Norge
Januar 2013 Group exhibition, Bank, London
Juni 2009 Louche, Bacon Street Project, Brick Lane, London
November 2008 Louche, Bacon Street Project, Brick Lane, London
August 2000 Galleri Månefisken, Oslo, Norge
August 1999 In Between, GUN Gallery, Oslo, Norge
Januar 1997 Four contempoerary artists, Galleri V17, Oslo Norge
Mai 1997 The Garden, The foundry, Hanley, England
Mai 1994 Trondheim kunstforening, Trondheim, Norge

Solo
Mai 2017 "Birds" Nesoddparken, Nesodden, Norge
Februar 2014 "Portraits" Nesoddparken, Nesodden, Norge
Januar 2007 You are a flying bird with no mind to twitter, Wild Cherry Gallery, London
Mai 1998 Bath Tommy Gallery, Tokyo Japan
April 1998 Bath Galerie Le Deco, Tokyo, Japan
Juli 1997 Café Cabanas, Floria Napolis, Brazil June 1997 Jardim Electrico, Porto Allegre, Brazil
August 1996 Kulturkafeen, Horten, Norge
Juli 1996 Galleri Prestegata, Tønsberg, Norge

Medlemskap

Nesodden Kunsforening

Stipender og studiereiser

Sept 2012 - April 2013      Reiser i Europa, California og Marokko
Desember 1999                Johan Jørgen Brochs Legat, økonomisk støtte for utenlandstudenter
December 1998                Harda Hettes Fond, økonomisk støtte for utenlandstudenter
Nov 1997 - Mai 1998        Toyo Bijutsu Gakko, stipend for å bo og studere på kunstkole spesialisert i tradisjonell kunst fra østen. Shinjuku, Tokyo, Japan.
November 1997                Haraldsens Almenytting Fond, støtte for å reise og organisere en utstilling der inntektene gikk til et lokalt barnehjem.    Porto Allegre, Brazil.
Aug - November 1995      Can Serrat skulptur og trykkeriavdelingen  ved Strykejernt kunstskole. Barcelona, Spain.

Utvalg av konserter - Invisible bees

Juni 2016                          Deichmanske bibliotek, Oslo
September 2014              Med sunfoot, Mir, Oslo
Juli 2014                           Oddnose festival – Hellviktangen, Nesodden
Mai 2013                           Kvae jam – med Soft as snow, Europ Europ, Mari Morell, Mir, Oslo
Januar 2013                     Punk night – Jackie-o-motherfucker, Casa Sanchez, San Fransico
Desember 2012               Infinity pieces - Disjecta, Portland, Oregon
Januar 2011                      LST Live soundtracks – Trangallan, Hackney, London
Mars 2009                       With Zomes og Joanna Roberts, miles of smiles. Café Oto, London
Juni 2008                         A sonic experiment - Sunburned hand of the man, U-sound, Joanne Robertson w. guests. ICA, London

Invisible Bees har bl.a. samarbeidet med Jackie-O Motherfucker grunlegger Tom Greenwood og multi instrumentalist punk componist Robert Horton fra vestkysten av California. Hør musikker her https://soundcloud.com/invisible-bees

Jeg har åtte års arbeidserfaring som grafisk designer i forlagsbransjen i London, hovedsaklig livsstils- og interiørmagasiner. Jeg tar også frilansoppdrag som grafisk designer. Her er en lenke til min andre nettside som dekker grafisk design og illustrasjon:  www.elineriksen.net